Historien om River’n

Artikkelen ble først publisert i Saugen nr 3 2017. Saugen er medlemsbladet til Sagene Torshov Historielag. Du kan følge historielaget på Facebook eller medle deg inn via www.sagenetorshovhistorielag.no

Tekst og foto: Arvid Sivertsen

Bortenfor Rivern ligger Uelands gate, skolehagen og vestkanten. Så de ligger fritt og synlig disse 16 blokkene som utgjør det Rivertzke kompleks. Vakre er de, annenhver i rødt og grønt pyntet med gule detaljer. De ser ut som om de alltid har kostet det de gjør i dag. Men den gang ei, for dette ble bygget som arbeiderboliger og kommunen svarte «de må bli billigere» uansett hva arkitekten spurte om.

Kristen Tobias Rivertz

Er arkitektens fulle navn, om han så dagens lys når han kom til verden den 29. desember i 1852 tviler jeg på. For han ble født i Korgen i Nordland, og der er det ikke mye lys midtvinters. Han ble i alle fall arkitekt, og en sosialt engasjert sådan. Han forbindes ofte med Jugendarkitektur ettersom han var med på å bygge opp Ålesund etter bybrannen. Men også i Oslo har han tegnet mange hus i ulike stilretninger. Det vi i dag kjenner som Rivern kan vel regnes som et av hans hovedverk. Et stykke pionerarbeid hvor leilighetene ble bygget i «lameller», altså side om side og ikke som kvartaler med innergård. Høyden på og avstanden mellom blokkene skulle sikre at alle leilighetene hadde minst en time med sollys i løpet av dagen.

Komplekset stod ferdig i 1912 og vakte oppsikt blant arkitekter og utbyggere langt ut over landets grenser.

Arkitektens plan var at komplekset skulle romme 1450 innbyggere, men allerede to år etter innflytting bodde det 2500 mennesker i leilighetene. Rivern ble overbefolket og utviklet seg til noe som lignet mer på en slum enn på arbeiderboliger. Så det er en lang og kronglete historie fram til det som i dag er selve indrefileten på Sagene.

Selv om folketallet modererte seg etter hvert, var det mange folk på et lite område til langt ut på 1980 tallet. Så det var et yrende liv med butikker, kiosker, pølsebod og «eget» idrettslag, Spartacus (som vi skal komme tilbake til i et senere nummer av Saugen). Med en stor trikkestall rett over gata var det sikkert mange vognførere og konduktører blant beboerne. En kan vel også trygt regne med at de fleste yrkene innen industri og håndverk var representert. Mange hadde også den tunge og viktige jobben som husmor med bigesjeft som sydame eller vaskekone.

Kristen Rivertz kunne se tilbake på en suksess før han døde i Oslo den 10. oktober 1937. Kommunen hedret ham ved å kalle plassen nedenfor Rivern for Arkitekt Rivertz plass. Så den 11. desember 1952 var det over og ut med Ivar Aasens plass, som den het fram til da.

IMG_6293

Nils Joachim Christian Vibe Stockfledt

Navnet er nesten like langt som gata han har gitt navn til. Den går på østsiden av Rivern og mange av leilighetene har denne som adresse.

Han ble født den 11. januar 1787 i Fredrikstad. Hva han syslet med i barndommen vet vi ikke så mye om. Han dukker imidlertid opp som offiser i den danske armeen under Napoleonskrigene tidlig på 1800 tallet. I 1814 ble han overført som offiser i den norske armeen. Det er mulig han ble lei av kuler, krutt, støvelpuss og krig. For i 1820 søker han avskjed fra armeen og begynner å studere teologi. I 1825 er han ferdig uteksaminert og blir sogneprest i Vadsø.

Språkproblemer

Stockfledt finner ut at han kommer til kort overfor den store delen av menigheten som snakker samisk og kvensk. Han tar et radikalt grep og bestemmer seg for å lære nordsamisk for å bedre kommunikasjonen. Jo mer samisk han lærer, jo mer opptatt blir han av samene og kvenenes situasjon. Dette baller på seg og i 1826 søker han stilling i Lebesby. Den gang het det vel at han fulgte sitt kall til Lebesby Her er sognepresten langt mindre opptatt med ordinært menighetsarbeid. Så han får god tid til sine språkstudier og begynner å oversette Bibelen til nordsamisk. Han og kona bruker mye tid sammen med samene og var med på reinflytting og holdt gudstjenester i telt inne på vidda når de var på vinterbeite.

I 1838 søker han avskjed og vier seg til språkstudier og undervisning ved universitetet i Kristiania (han har altså bodd i Oslo). Han er ved universitetet fram til 1851 og får i denne perioden igangsatt undervisning i samisk og finsk. Fram til han blir pensjonist i 1853 arbeider han med å lage en samisk grammatikk og en nordsamisk ordbok. Dette arbeidet gjør han sammen med samen Hans Mortensen Kolpos, men når arbeidet er ferdig tar han all ære alene og nevner ikke Kolpos. Stockfledt ender sine dager den 26.april 1866 i Sandefjord.

Erik Ludvigsen Pontoppidan og Erik Thurmann

Har fått æren av å få resten av adressene i Rivern i «sin» gate. Han kan neppe regnes som noen oslogutt. Pontoppidan ble født i Århus den 3. september i 1698. Etter en omfattende teologisk utdannelse begynte han sitt virke som prest. Han beskrives som en ærgjerrig sosial klatrer og nådde så langt som til å bli prest ved hoffet i København, hvor han og ble utnevnt til professor i teologi ved universitetet.

Til Bergen

I 1745 blir han utnevnt til Biskop i Bergen og drar med liv og lyst til sitt nye land. Pontoppidan er en ivrig forfatter og historiker, i 1749 resulterer dette i utgivelsen av «Glossarium Norvagicum», en av de aller første norske ordbøkene. Han skriver også boken «Forsøk til Norges naturlige historie». Så det er jo rett og rimelig at vi har en gate som bærer hans navn. Nå kan ærgjerrige mennesker ofte være noen kranglefanter og i 1754 har Pontoppidan og Bergen fått nok av hverandre. Han drar tilbake til København og blir rektor ved universitetet. Rett før jul i 1764, den 20. desember, går han ut av tiden.

Foruten å ha ham som sin adresse er det vel mange som er vokst opp i Rivern, og andre steder, som har sittet på skolen og pugget Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme. Det er nok den han er mest kjent for.

Om Erik Thurmann vet vi ikke annet enn at han var kjøpmenn og borgerrådsrepresentant og at han døde i 1826.

En kommentar om “Historien om River’n

  1. Martine Linge sier:

    Tusen takk for den historiske oppsummeringen!!
    det er flott og viktig å vite litt mer om både arktitekt og gatenavn,-
    og jeg vil gjerne vite mer !
    venlig hilsen Martine

    Liker

Legg igjen en kommentar til Martine Linge Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s